Canariaposten.no

Kanariøyene er et av de tryggeste feriestedene du kan velge hvis du er redd for farlige dyr. Øygruppen har verken giftige slanger, store rovdyr eller sykdomsspredende insekter. Men helt risikofritt er det ikke. Noen få arter kan gi deg ubehagelige opplevelser, og det er lurt å vite hva du bør passe deg for – både på land og i vannet.

I denne artikkelen tar vi for oss alle dyrene som kan utgjøre en potensiell fare, og rangerer dem etter reell risiko. For det er ikke nødvendigvis det farligste dyret som utgjør den største trusselen. En hai er langt farligere enn en sjøpinnsvin, men sjansen for at du tråkker på en sjøpinnsvin er uendelig mye større enn at du noen gang kommer i nærheten av en hai.

Farlige dyr på land

Kanariøyene har svært få farlige landdyr. Det finnes ingen giftige slanger som hører naturlig hjemme her, ingen farlige skorpioner og ingen store rovdyr. Likevel er det noen få skapninger du bør kjenne til.

Skolopendere (Scolopendra morsitans)

Det nærmeste du kommer et giftig landdyr på Kanariøyene er skolopenderen, ofte kalt tusenbein i dagligtalen (selv om det teknisk sett er feil – skolopendere har ett beinpar per ledd, mens tusenbein har to). Arten Scolopendra morsitans finnes på alle øyene og kan bli opptil 15–25 centimeter lang. Den lever under steiner, i sprekker og i mørke, fuktige områder, og kommer som regel bare frem om natten.

Et bitt fra en skolopender er svært smertefullt og sammenlignes ofte med et kraftig vepsestikk. Området rundt bittet kan hovne opp og bli rødt, og smertene kan vare i flere timer. I sjeldne tilfeller kan det oppstå feber, hodepine og kvalme. For allergikere kan reaksjonen bli mer alvorlig, og det er lurt å oppsøke lege dersom symptomene vedvarer.

Sjansen for å bli bitt er liten så lenge du tar enkle forholdsregler: Sjekk skoene før du tar dem på om morgenen dersom du har latt dem stå ute. Unngå å løfte på steiner med bare hender, spesielt i naturområder. Bruk lukket fottøy på turer i terrenget.

Kalifornisk kongesnok – bare på Gran Canaria

Ingen slangearter hører naturlig hjemme på Kanariøyene. Men på Gran Canaria finnes det en invasiv slangesart som har skapt store problemer: den kaliforniske kongesnoken (Lampropeltis californiae). Slangene stammer opprinnelig fra Nord-Amerika og ble første gang oppdaget i naturen på Gran Canaria rundt 1998, trolig etter at kjæledyr rømte eller ble sluppet fri.

Siden den gang har bestanden eksplodert. Tusenvis av slanger har blitt fanget inn gjennom årene, men det har vist seg umulig å utrydde dem. I 2022 ble det fanget over 2500 eksemplarer i løpet av ett år. Slangene har spredt seg til store deler av øya, inkludert Telde, Valsequillo, Gáldar, Agaete og områder i sør.

Det viktige å vite: Kalifornisk kongesnok er ikke giftig og utgjør ingen fare for mennesker. Den er sky og stikker av når den oppdager folk. Det verste som kan skje er at du skvetter hvis du plutselig ser en. Slangene finnes kun på Gran Canaria og er ikke påvist på de andre øyene. Derimot er de en katastrofe for Gran Canarias endemiske dyreliv, da de spiser truede kjempeøgler, skinker og gekkoer.

Edderkopper

Det finnes edderkopper på Kanariøyene, men ingen av de artene du vanligvis treffer på er farlige. Den svarte enken (Latrodectus tredecimguttatus) er påvist i Spania, inkludert på Kanariøyene, men den er svært sjelden og sky. Et bitt er smertefullt og kan gi ubehagelige symptomer som muskelsmerter og kvalme, men er ikke livstruende for friske voksne.

Den brune eneboer-edderkoppen (Loxosceles rufescens) finnes også i middelhavsområdet. På Kanariøyene ble det nylig oppdaget en ny, endemisk art i Loxosceles-familien – en liten, brun edderkopp med tre øyne som lever i huler og under steiner. Denne arten er sjelden og oppholder seg i naturlige miljøer, ikke i turistområder.

I praksis er risikoen for å bli bitt av en farlig edderkopp på Kanariøyene ekstremt lav. De aller fleste edderkoppene du ser på hotellrommet eller i hagen er helt harmløse.

Mygg

Det finnes mygg på Kanariøyene, særlig i den varmere delen av året og i områder med stillestående vann. Men i motsetning til mange andre varmere reisemål er det ingen sykdomsoverførende myggarter etablert på øygruppen. Det finnes verken malariamygg, denguemygg eller andre arter som sprer alvorlige sykdommer.

Kanariske myndigheter overvåker havner og innfartsårer nøye for å hindre at farlige myggarter etablerer seg. I 2017 ble det oppdaget gulfebermygg på Fuerteventura, men myndighetene klarte å utrydde bestanden før den fikk spredt seg.

For de fleste er mygg på Kanariøyene ikke noe mer enn en mild irritasjon. Vanlige myggmidler fungerer fint. Trenger du informasjon om vaksinasjoner og helseforberedelser, kan du lese mer om hvilke vaksiner du bør vurdere før reisen.

Veps, bier og kakerlakker

Kanariøyene har veps og bier, akkurat som resten av Europa. Stikk fra disse er smertefulle, men kun farlige for allergikere. Er du kjent allergiker, bør du ha med nødmedisin.

Kakerlakker er vanlige i varme strøk og dukker opp overalt – også på dyre hoteller. De er ikke farlige i seg selv, men kan bære bakterier. De er mer et estetisk problem enn et helseproblem.

Hunder

Løshunder finnes enkelte steder, og streunende hunder kan i sjeldne tilfeller opptre aggressivt. Det finnes ikke rabies på Kanariøyene, noe som gjør eventuelle bitt mindre farlige enn i mange andre land. Likevel bør du holde avstand til ukjente hunder, spesielt de som virker nervøse eller aggressive.

Den kanariske vakthunden Presa Canario (Perro de Presa Canario) er en stor og kraftig rase som brukes som vakt- og gårdshund. Den kan veie opptil 75 kilo og kan være farlig dersom den er dårlig trent. Hold avstand til ukjente hunder av denne typen.

Risikovurdering – farlige dyr på land

Farlige dyr i havet

Havet utgjør den klart største faren på Kanariøyene – men ikke nødvendigvis på grunn av farlige dyr. Drukning tar flere liv hvert år enn noe annet, og de sterke strømmene og bølgene er en langt større trussel enn noen skapning. Likevel finnes det marine arter du bør kjenne til.

Sjøpinnsvin – den vanligste plagen

Sjøpinnsvin er trolig det mest sannsynlige farlige dyret du møter på Kanariøyene. De finnes overalt langs kysten, spesielt på steinete bunn og i fjæresonen. Tråkker du på en, borer piggene seg inn i huden, brekker av og er vanskelige å fjerne. Det er ikke livstruende, men svært smertefullt og kan føre til infeksjon.

Bruk badesko når du vasser på steinete strender eller utforsker fjærepooler. Det er den enkleste og mest effektive forholdsregelen du kan ta.

Fjesing (weever fish) – Europas giftigste fisk

Fjesingen er en liten, uanselig fisk som graver seg ned i sanden på grunt vann. Bare øynene og ryggfinnen stikker opp. Tråkker du på den, injiseres en intens gift gjennom piggene i ryggfinnen. Smertene beskrives som ekstreme – langt verre enn et vepsestikk – og kan stråle oppover hele benet. Hevelse, rødhet og i noen tilfeller svimmelhet og feber kan forekomme.

Fjesingen finnes i farvannene rundt Kanariøyene og er ifølge dykkermiljøet ansvarlig for de fleste skadene som påføres av marine dyr i området. Giften brytes ned av varme, så førstehjelp er å legge det berørte området i varmt vann (rundt 40–45 grader) i minst 30–90 minutter. Legg aldri is på stikket – kulde forverrer smertene.

Også her er badesko den beste forsikringen. Dra føttene langs sanden når du vasser for å skremme bort fisken.

Brennmaneter og portugisiske krigsskip

Vanlige brennmaneter dukker opp i perioder, spesielt når strøm- og vindforhold fører dem inn mot land. Stikk fra vanlige maneter er smertefulle, men som regel ikke farlige. Helt annerledes er det med portugisiske krigsskip (Physalia physalis), som med jevne mellomrom observeres ved Kanariøyene. Vil du vite mer om disse, kan du lese vår artikkel om farlige brennmaneter på Kanariøyene.

Portugisiske krigsskip er egentlig ikke maneter, men kolonier av nesledyr. De har en karakteristisk blålilla gassblære som flyter i overflaten og fungerer som seil. Under overflaten henger tentakler som kan bli opptil 20–30 meter lange. Giften er sterk nok til å drepe fisk på størrelse med makrell, og for mennesker er stikket ekstremt smertefullt.

Det har vært dødsfall knyttet til portugisiske krigsskip, men ikke fordi giften i seg selv er dødelig for voksne. Faren ligger i at den intense smerten kan forårsake sjokk, panikk eller lammelse hos svømmere, som deretter drukner. Tentaklene kan avgi gift selv når de ligger på land og ser døde ut. Ikke ta på dem, og hold barn unna.

Portugisiske krigsskip observeres oftest på Fuerteventura og Lanzarote, men kan dukke opp ved alle øyene. Strendene varsles med flagg merket «Medusas» (maneter), og det kan bli heist rødt flagg for badeforbud.

Piggrokke

Piggrokker lever i sanden på grunt vann rundt Kanariøyene. De er normalt fredelige, men dersom du tråkker på en, kan den slå til med halen som har en giftig pigg. Stikket er svært smertefullt og kan i sjeldne tilfeller gi alvorlige komplikasjoner. Det var et piggrokke-stikk som tok livet av «krokodillejegeren» Steve Irwin i Australia, selv om slike fatale hendelser er ekstremt sjeldne.

Igjen: dra føttene langs bunnen når du vasser, så skremmer du rokken vekk før du tråkker på den.

Skorpionfisk

Skorpionfisker (Scorpaena-arter) lever langs steinete bunn og i fjæresonen. De er mestere i kamuflasje og ser ut som en begrødd stein. Giftige pigger i ryggfinnen kan gi svært smertefulle stikk dersom du tråkker på dem eller griper dem. Stikket behandles på samme måte som fjesing-stikk – varmt vann.

Hai

Ja, det finnes hai i farvannene rundt Kanariøyene. Vanlige arter inkluderer blåhai, hammerhai, revehai og engelhai. De fleste er ufarlige for mennesker og holder seg på dypere vann langt fra strendene.

Historisk sett har det vært sju bekreftede haiangrep i farvannene ved Kanariøyene, ifølge International Shark Attack File. Ingen av disse var dødelige. I september 2024 omkom en tysk kvinne etter å ha blitt angrepet av en hai, men dette skjedde mer enn 500 kilometer sør for Gran Canaria – nærmere Vest-Sahara enn Kanariøyene. Angrepet ble i internasjonale medier feilaktig fremstilt som at det skjedde «ved Kanariøyene».

Risikoen for haiangrep på en kanarisk badestrand er i praksis null. Det er aldri registrert haiangrep på badende ved strendene. Dersom det observeres hai i nærheten av en strand, stenger badevaktene stranden og heiser rødt flagg – i første rekke for å beskytte haien.

Murene

Murener lever i hulrom og sprekker i klippene under vann. De er vanlige rundt Kanariøyene og kan bli godt over en meter lange. Murener angriper aldri mennesker uprovosert, men kan bite kraftig dersom de føler seg truet – typisk hvis du stikker hånden inn i en revne under vann. Bittet er ikke giftig, men kan gi stygge sårskader og infeksjon.

For dykkere og snorklere gjelder den enkle regelen: ikke stikk hendene inn i steder du ikke kan se.

Risikovurdering – farlige dyr i havet

Dyr som IKKE finnes på Kanariøyene – men som mange tror finnes der

Det er verdt å rydde opp i noen vanlige misforståelser:

• Giftige slanger: Det finnes ingen giftige slanger på Kanariøyene. Den kaliforniske kongesnoken på Gran Canaria er helt ugiftig. Ingen slangearter hører naturlig hjemme på øygruppen.
• Skorpioner: Selv om det finnes skorpioner på det spanske fastlandet, er de ikke en del av den naturlige faunaen på Kanariøyene. Florida-barkskorpionen (Centruroides gracilis) fra Sør-Amerika er riktignok blitt nevnt i sammenheng med Kanariøyene, men den utgjør ingen etablert trussel.
• Krokodiller og alligatorer: Finnes ikke. I det hele tatt.
• Farlige myggarter: Det finnes ikke mygg som sprer malaria, dengue eller gulfeber på Kanariøyene. Myndighetene overvåker dette aktivt.
• Giftige sjøslanger: Det finnes ingen sjøslanger i Atlanterhavet ved Kanariøyene.
• Hvithaikjen ved strendene: Hvithai er svært sjeldne i dette farvannet og oppholder seg langt fra land. Det finnes ingen dokumenterte observasjoner av hvithai nær kanariske badestrender.

Forskjeller mellom øyene

Den viktigste forskjellen mellom øyene gjelder den kaliforniske kongesnoken, som kun finnes på Gran Canaria. De andre øyene er helt fri for slanger i naturen.

Portugisiske krigsskip observeres hyppigst ved Fuerteventura og Lanzarote, som er de østligste øyene og mest utsatt for vinder og strømmer fra Sahara-kysten. Men de kan dukke opp ved samtlige øyer.

Skolopenderen Scolopendra morsitans finnes på alle øyene. Sjøpinnsvin, fjesinger og andre marine arter varierer noe i tetthet, men er til stede rundt hele øygruppen.

Største reelle risiko: havet selv

Det farligste på Kanariøyene er ikke et dyr i det hele tatt. Det er havet. Hvert år drukner flere mennesker enn det som dør i trafikken på øygruppen. Kraftige strømmer, uforutsigbare bølger og undervannsskjær er den virkelige faren. Respekter alltid flaggsystemet på strendene:

• Grønt flagg: Trygge badeforhold.
• Gult flagg: Bad med forsiktighet. Sterk strøm eller bølger.
• Rødt flagg: Badeforbud. Gå aldri i vannet når det er rødt flagg.

Vil du vite mer om naturfare generelt, kan du lese vår oversikt over naturkatastrofer på Kanariøyene.

Hva gjør du hvis du blir stukket eller bitt?

Selv om de fleste skader fra dyr på Kanariøyene er ufarlige, bør du vite grunnleggende førstehjelp:

Sjøpinnsvin: Fjern piggene forsiktig med pinsett. Bløtlegg i varmt vann. Oppsøk lege dersom piggene sitter dypt eller det oppstår infeksjon.

Fjesing eller skorpionfisk: Legg det berørte området i så varmt vann som du tåler (40–45 grader) i minst 30 minutter. Varmen bryter ned giften. Bruk aldri is. Oppsøk lege ved sterke reaksjoner.

Brennmaneter: Skyll med sjøvann, aldri ferskvann. Fjern eventuelle tentakler med pinsett (ikke bare hender). Oppsøk lege ved stikk fra portugisiske krigsskip.

Skolopenderbitt: Vask såret grundig. Bruk smertestillende. Oppsøk lege dersom hevelsen øker eller du får feber.

Helsevesenet på Kanariøyene holder god standard, og de lokale legevaktene og sykehusene har erfaring med å behandle stikk og bitt fra lokale arter. Du kan lese mer om hvordan helsevesenet fungerer sett med norske øyne.

Praktiske tips oppsummert

• Bruk badesko i vannet – beskytter mot sjøpinnsvin, fjesinger og skorpionfisk.
• Dra føttene langs bunnen når du vasser i sand – skremmer bort piggrokker og fjesinger.
• Sjekk sko som har stått ute over natten – skolopendere søker varme og mørke gjemmesteder.
• Respekter flagg og advarsler på strendene – spesielt varsler om maneter og badeforbud.
• Ikke ta på maneter eller deler av maneter som ligger på stranden – giften kan fortsatt være aktiv.
• Ikke stikk hendene inn i hulrom under vann – murener og andre dyr kan oppholde seg der.
• Ha med allergimedisiner dersom du er allergisk mot insektstikk.

Kanariøyene er og forblir en av de tryggeste destinasjonene du kan velge. De aller fleste besøkende tilbringer uker og måneder her uten å oppleve noe som helst ubehagelig fra dyrelivet. Men litt kunnskap og noen enkle forholdsregler gjør ferien enda bedre.