Canariaposten.no

Langs de mange strendene på Kanariøyene vaier det daglig flagg i forskjellige farger. For nordmenn som er vant til roligere farvann hjemme, kan bølgene og strømforholdene her by på utfordringer. Flaggsystemet er livsviktig informasjon som alle badegjester må forholde seg til.

De tre hovedfargene

Grønt flagg betyr at forholdene er trygge for bading. Havet er rolig, og både barn og voksne kan bade uten særlige forholdsregler. Men selv på grønne dager bør man holde øye med barna og respektere havet.

Gult flagg varsler om moderate forhold. Da er det tillatt å bade, men man må være forsiktig. Bølgene kan være kraftigere enn vanlig, og det kan forekomme understrømmer. Svake svømmere og barn bør holde seg på grunt vann eller langs kanten.

Rødt flagg betyr badeforbud. Forholdene er farlige med sterke strømmer, store bølger eller andre risikoer. Da skal ingen gå ut i vannet, uansett hvor god svømmer man er. Livvaktene har myndighet til å bøtelegge dem som trosser forbudet.

Spesielle varselflagg

På enkelte strender kan du også se et lilla flagg eller et flagg med manetmotiv. Dette varsler om brennmaneter i vannet. Portugisiske krigsskip og andre manetarter driver inn mot kysten når vind- og strømforholdene ligger til rette for det.

Et sort og hvitt rutete flagg betyr at stranden er stengt og livvakttjenesten ikke er i drift. Dette ser man gjerne tidlig om morgenen eller sent på kvelden, men også når værforholdene er ekstreme.

Understrømmer og bølgeforhold

Atlanterhavet rundt Kanariøyene har kraftigere strømmer enn mange europeiske feriedestinasjoner ved Middelhavet. Spesielt farlig er tilbaketrekningsstrømmen som oppstår når store bølger trekker seg tilbake fra stranden. Denne kan dra badegjester ut på dypere vann.

På strender med bratte skråninger under vann, som deler av Playa del Inglés og Maspalomas-stranden, kan bølgene slå overraskende hardt selv på tilsynelatende rolige dager. Bunnen kan også forsvinne brått under føttene når man går utover.

Vind og bølgehøyde

Nordkysten av øyene får ofte kraftigere bølger enn sørkysten. Dette gjelder særlig vintermånedene fra oktober til april. Steder som Las Canteras i Las Palmas har naturlig beskyttelse fra revet, men utenfor denne sonen kan strømmene være sterke.

Når passatvinden blåser kraftig om sommeren, kan også strendene på sørsiden få overraskende høye bølger. Da endrer forholdene seg raskt, og et grønt flagg om morgenen kan bli gult eller rødt utover dagen.

Steiner og klipper

Mange naturlige bukter på Kanariøyene har steiner og vulkanske klipper både over og under vannflaten. Ved lavvann blir flere av disse synlige, men ved høyvann kan de være skjult like under overflaten. Bølgene kan kaste svømmere mot disse klippene med stor kraft.

På strender som Playa de las Teresitas på Tenerife eller Playa de Amadores på Gran Canaria er det kunstige beskyttelsesmoloer. Disse demper bølgene inne på stranden, men like utenfor moloen kan strømmene være ekstra sterke.

Solforhold og dehydrering

Solen på Kanariøyene er intens hele året, og UV-strålingen er sterkere enn i Norge selv på overskyet dager. Kombinasjonen av sol, saltvannsrefleksjon og vind gjør at man fort blir brent uten å merke det. Dehydrering svekker også svømmeevnen og øker risikoen for kramper i vannet.

Livvaktene på de bemannede strendene har oversikt over alle disse forholdene og henger opp riktig flagg basert på værmelding, observasjoner og erfaring. Deres vurdering bygger på lokal kunnskap om hver enkelt strand og hvordan den reagerer på forskjellige værforhold. Respekter alltid flaggene og livvaktenes anvisninger - de er der for din sikkerhet.